KIM DU NÅ VA

Den finaste mårenen e den så vente;

å eg e der lenge før eg e heilt nødt.

Eg står opp me solå å ser at

hu hente, ein ny dag å settan på gløtt.

Den finaste dagen e den så lar ver å bestemma;

men løfte meg opp, å gir fart.

Då sveve eg fint, eg kan se å glømma;

å velge meg kvitt framfor svart.

Så takk ska du ha kjære Gud,

eller kim du nå va.

Du så fant opp dei finaste ting.

Når skomringen legge sitt slør øve dagen,

å stillheten senke seg, går eg te ro.

Eller kanskje så søke eg byen å larmen,

å tar meg ett glass eller to.

Så takk ska du ha kjære Gud,

eller kim du nå va.

Du så fant opp dei finaste ting.

Den finaste nattå, va den så me delte.

Me leita å fant uten for mongen ord.

Så våkna eg innte den finaste jentå

eg vett om på denne jord.

Så takk ska du ha kjære Gud,

eller kim du nå va.

Du så fant opp dei finaste ting.

Ja, takk ska du ha kjære Gud,

eller kim du nå va.

Så fant opp fine ting.

-VAMP-

Klokken er cirka kveld, og her ligger vi i vannet å slapper av på hvert vårt flyteelement mens en ny solnedgangscene "spiller" i bakgrunnen - fine ting. Det er varmere i det våte element enn på land - fine ting. Vamp "synger" ut fra høytalerne i cockpit - fine ting. Avslutter så kvelden med en iskald øl og et slag backammon - fine ting.

Det er mange fine ting her på Grenada. Landet som så smertelig fikk oppleve orkanen Ivan - med sin katogori 4, i september 2004. Grenada (som ligger nord for Tobago) består av hovedøya Grenada, Carriacou og Petit Martinique. Dette øyriket har blitt regnet som et orkansikkert område. Helt forståelig siden de ikke hadde blitt truffet av orkan før denne på over 50 år; og det med en kategori 2.

IVAN - orkanen som ikke skulle komme: Ivan startet som en tropisk storm på den andre siden av Atlanteren. Etter to dager hadde den bygget seg opp til orkan styrke med retning mot St. Lucia. Dette landet var forberedt siden det ligger i orkanbelte.Tiltak var iverksatt, og menneskene der vet hva som skal gjøres når en orkan er på vei. Rett før den treffer, tar den et helskift på 90 grader, og går rett på Grenada.

40 mennesker omkom i orkanen. Flere grunnet indirekte følger som bl.a mangel på livsviktige medikamenter. 80% av alle hus på øya ble totalt ødelagt eller skadet. Det vil si at ca. 60000 - 80000 av beborene fikk ødelagt sine hjem. Det gikk mest utover takene. Forsvinner taket, blir også det inni huset ødelagt. Taket på fengselet blåste også bort, men alle fangene kom tilbake etter en sikker vel heftig luftetur. Øya var uten strøm, og mange av veiene ødelagt. Det er umulig for oss å forstå at denne frodige øya var helt brun dagen etter. Med orkan kommer det også mye regn i tillegg til at det var regntid, så det tok ikke lang tid før det var grønt igjen.

Fikk vite at det er flere som har blitt religiøse eller "sterkere" troende etter Ivan. Dette grunnes blandt annet i en bønnekjede som ble igangsatt av prester mellom de nordlige øyene rett før orkansesongen i 2004. Grenada ønsket ikke å delta i dette; og endet opp med å bli truffet! Overbevisningen er stor hos mange: Hadde de deltatt i bønnekjeden, ville de aldri blitt truffet???!

Fire år etter er det lite som minner oss om at en orkan har vært her, utenom at det ligger noen båtvrak på strendene. Enda ser vi flere hus uten tak, eller med blå presenninger. Alle de store kirkene i hovedstaden St. George hadde mistet takene, og så nå ganske falleferdige ut. Det er også lett å se at mange trær har tatt skade. Flere steder rundt på øya ser det nesten ut som det har vært skogbrann. De lokale sier det er umulig å forklare hvordan en orkan føles på "kroppen," hvis en ikke selv har opplevd det. Vi tror de så gjerne. Likevel virker det på oss som de har klart seg ganske bra tross en slik naturkatastrofe. Vi har snakket med mange lokale. De fleste snakker enda mye om orkanen, og vil nok aldri glemme den. Noen sier bare "Ivan" og rister på hode. Det er flere som sliter med vinden. Ivan feiet over øya i 200-300km/t. Da er det jo godt forståelig at de blir redde når det blåser kraftig opp. Likevel bygger de hus på stylter, ofte mange meter oppfor bakken. Skur blir satt opp langs sjøen, og i fjellskråninger som er mest utsatt. I begynnelsen tenkte jeg: har de ikke lært?? Så forstod jeg at de kanskje ikke har så mange muligheter. Samtidig fikk vi vite at janteloven er sterk her nede. Har en person råd og mulighet til å bygge seg et "solid hus" i f.eks.mur, vil han skille seg fra resten av landsbyen. Få personer ønsker det her nede. Det er ikke mange som tror det vil gå 50 år til neste gang. Debatten om den globale oppvarming lever i beste velgående også her.

Grenada er av vulkansk opprinnelse, og har fruktbart jord. Her er det mye skog, elver og innsjøer. Dette gjør at Grenada er kjent som "krydderøya;" og var før Ivan nr. 2 i rekken som verdens ledende produsent av muskat etter Indonesia. Etter orkanen gikk produksjonen ned hele 90%. Det tar opp til 6-8 år før muskattrærne kan bære avlinger igjen, noe som gjør at svært mange mistet jobbene sine; og landet mistet en av de viktigste nærings - og inntektkildene. Kakao var også en av eksportvarene, men disse trærna er enda svakere, og klarte seg heller ikke. Det meste av alle kryddervekstene på øya ble ødelagt.

Vi besøkte en av muskatfabrikkene; noe som ga oss en følelse av å være 100 år tilbake i tid. Den store bygningen så tom og falleferdig ut. Her hvor det daglig hadde jobbet rundt 130 personer, var det nå kun 10 igjen. Det var spennende å lære hvordan muskat blir produsert, men samtidig trist å gå rundt og se hvor store skader orkanen hadde pårørt denne viktige inntektskilden.

En annen inntekt for øya er turisme. Etter de politiske krisene som varte fra 1979 til 1983 avtok turismen, men den hadde begynt å ta seg langsomt opp igjen da antallet ble sterkt redusert på ny grunnet terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Deretter kom Ivan. Vi så lite til turister på øya. Kanskje det var en av grunnene for vi likte oss så godt?

En dag leide vi en taxi som tok oss på rundtur. Eieren av bilen startet først med å gi beskjed om at vi skulle få bade i et fantastisk fossefall. Tja? Denne fossen bør kanskje være en smule magisk for å imponere 2 fra Norge; men vi ble imponert. Ikke av fossefallet; men idyllen rundt. I tillegg fikk vi være der helt alene. Nydelig å bade i farskvann, se småfisk svømme under deg; og avslutte så med å klappe en apekatt som sitter på land og ser på. Etter denne forfriskende starten, kjørte vi rundt og fikk bl.a. sett flere apekatter, en kraterinnsjø, mange landsbyer og flott natur. Høydepunktet for meg var da vi besøkte en kakaoplantasje. Her fikk vi omvisning på hele prosessen om hvordan de produserer sjokolade på "gammelt vis." En sjokolade bestående av 60% kakao, og den andre fylt med 71%. De smaker godt begge 2, og har blitt kåret til en av de topp 10 beste sjokoladene i verden. Personlig mening (sjokoladeekspert som jeg er) er at ingen klarer å slå Freia.(Et lite stykke Norge....som er sårt savnet).

(Her glattpolerer jeg kakaobønnene med føttene - annerledes). (Vannmølle fra 1700 - tallet - fremdeles i bruk til knusing av sukkerrør).

For Aadne sin del var nok høydepunktet da vi besøkte romraffeneriet som også produserer rom slik de gjorde før i tiden. De bruker til og med enda vannmøllen fra 1700 - tallet. Å jobbe der virket veldig varmt. I tillegg luktet det skikkelig vondt. Nei her blir det ingen jobbsøknad fra oss. Guideturen ble avsluttet med en smaksprøve av et glass rom på 75%. Finnes bare et ord om den opplevelsen: SMERTE!

Avsluttet dagen med å stoppe innom en av de mange fruktbodene som står langs veien. Hvor mye kan de tjene på en dag? Aadne tenker som regel når han ser en slik bod at han sikkert er den eneste kunden der den dagen. Her gjelder det å kjøpe nok til at det dekker minst dagens livsopphold for boddama/mannen og deres familie. Han er i tillegg "hekta" på mango her nede. Mistet derfor ganske raskt tellingen på hvor mange som ble kjøpt. Som regel gir vi en del bort til uteliggere eller andre, men nå var det kveld og vi gikk rett til båten. Følgene av dette: Før Aadne la seg den kvelden måtte han skrubbe skjegget med sterkt såpemiddel for å få vekk det som var mulig av den gule avfargingen fra frukta. Jammen hadde han kost seg godt med alle mangoene ute i cockpit. Har nå måtte satt en grense på max 8 mango pr. dag. Sykepleieren er redd for tarmene skal bli mangoforgiftet, og at huden hans snart skal se hepatitt-smittet ut. Gulars: en stilig fyr!

Dagen etter prøvde Aadne igjen å leke den gode sanmaritan, med heller pinlige følger. Utenfor matbutikkene på Grenada står det av og til noen "tønner" hvor du kan legge poser med matvarer o.l oppi. Frivillige (tror vi) gir så varene videre til de som trenger det mest. Som regel kjøpte vi mat og la i en egen pose mens vi samtidig handlet til oss selv. Denne dagen sende jeg også med Aadne en pose jeg hadde pakket med ting fra båten. Jeg sa hva det var, men han var nok for opptatt med å tenke på nye mango til å høre etter? Ved supermarkede møtte han på en eldre dame som spurte om hun ikke kunne få penger. Aadne tilbudte seg heller å kjøpe mat til henne. Hun hang på han som en klegg inni butikken, og skulle ha både det ene og det andre. Han fant ut det var best å handle egne varer alene. Gikk derfor først å betalte for hennes varer, og følgte henne ut. Samtidig kom han på posen jeg hadde sendt med han, og ga også denne til henne. Fornøyd med dagens lille godhet, gikk han inn for å handle videre. Da Aadne kom ut 30 minutt senere stod fortsatt den eldre dama og ventet på han. Denne gangen med fargerike små pakninger som hun holdt frem. Aadne fikk da det heller ubehagelige spørsmålet: Hva skal dette brukes til; og hvordan? Så hadde Aadne da glemt at en av tingene som lå i posen var tamponger. Hvordan forklarer en gutt det til en dame på over 60 som aldri har sett slike før, og heller ikke har bruk for de; og i tillegg står det mange mennesker i nærheten og hører på? Aadne fikk spise 10 mango den dagen...sånn er det med den saken!

Her nede ble vi kjent med flere nordmenn på kort tid. Karen var den første vi møtte fra nord, og som vi ikke tok skikkelig avskjed med før på Antigua. Aldri møtt noen så impulsive før; det skal du virkelig ha:-) Måtte du få en fantastisk tur over Atlanteren med de glade dansker, Henrik og Truls. Har allerede invitert oss selv på et Danmarkbesøk. Tusen takk Nils for å stille opp med salve og frukt den dagen jeg trengte det som mest. I tillegg få skikkelig lørdagsgrøt. Har ikke ord! (De som ikke tror det er godt med grøt i 30 varmegrader, har ikke smakt grøten til Nils!). Gleder oss til å se deg danse med nydelige Vilde på Hog Island en vakker søndag i fremtiden. Satte også en ekstra stor pris på møte med den glade familie fra Brummendal på S/Y Mari. Dere klarer helt sikkert sette smil på den sureste sure.

Ukene på Grenada ble utenom å oppdage deler av øye og bli kjent med mange spennende mennesker, også brukt til å oppgradere båten. Fasinerende å se den store forskjellen på arbeidsmoral mellom St. Martin og Grenada. Her ble det til og med holdt avtalt klokkeslett; og arbeidsfolka kom alltid når de sa de skulle komme. For en innsats. Hver gang vi prøvde å stoppe arbeidet for å gi de noe å drikke / spise; kom svaret: "after four o`clock, eller after I`m finish working." Kan ikke rose nok de 5 som jobbet på båten. Svetten silte,men de stod på og var nøye på det de gjorde. Vi har nå fått oss sprayhood, skvettlapper, kutterstag, kroker i stormseilet, alle seil er sett over og forsterket, tredje rev er satt inn i storseilet, fått lensetakler, styrbord mellomvant er skiftet, solcellepanel 85watt, nytt landstrømuttak; og nye rekkeveiere er montert. Nidne virker fornøyd, og Aadne er stolt av den nye t-skjorta han fikk som gave siden han hadde vært så god kunde. Store barn - små gleder!

Det finnes som sagt mange fine ting på Grenada. For oss var det menneskene som lot oss få et innblikk i hvordan et samfunn reiser seg etter en katastrofe. Naturen er vakker. Det var kjekt å møte nordmenn og andre seilere igjen. Befolkningen er utrolig behjelpelige og imøtekommende. Her er det ingen som hele tiden maser på at du må kjøpe noe mens du er på stranda eller går i byen. (Utenom de dagene det kommer inn cruiseskip). Vi skulle være i dette landet i 1 døgn. Det ble til 3 uker!!!

Grenada - dei finaste ting

GRATULERER MED DAGEN I APRIL Svanhild, Ingrid Eliane, Sigrid, Rita, Mari, Kenneth og alle andre aprilere

(Usynlige BlomsterFinn-buketter er allerede sendt avgårde med FedEx)

Klemmer fra de to som nå har startet den lange reisen nordover