"God dag, Tussi" sa Kristoffer Robin idet han

åpnet døren og kom ut til ham.

"Hvordan har du det?"

"Det snør," sa Tyssi dystert.

"Det gjør det."

"Og det er kaldt."

"Sier du det?"

"Ja," sa Tussi. "Men," sa han litt lettere til sinns,

"vi har i alle fall ikke hatt noe jordskjelv i det siste."

Vi har gått i krig. Om ikke tredje verdenskrig,vannkrig eller putekrig; så er det full krig likevel. Det er en krig hvor utallige slagplaner må legges. En må tenke i detalje hvordan neste etappe skal håndteres for å motstå fienden. Her må skyttergraver dannes, de rette våpene må finnes frem, en må være våken og konsentrert; og ikke minst ha en innebygget fysikk som kan kverke fienden når den kommer flygene med sine F16 vinger og slår til på de verst tenkelige plasser....1-2-3- Alarmen går!

Her snakkes det om et totalt utbrudd av myggkrig. Våpene er riktignok ikke håndgranater, mitraliøser eller AGer; men en flat hånd, myggspray, myggspiral, mygglys og myggnett har mye av de samme prinsippene i bekjempelsen på det uønskede.

Må bare innse at slaget er tapt. Legger, lår og armer ser mer ut som noen hematøse forlenga kjøttpølser med røde utvekster i form av buller og prikker. En slags hevnaksjon for å ha hatt en mild utgave av vannkopper i barneårene. Denne krigen har "kompani MYGG" vunnet første runde av...men vi kommer sterkt tilbake...Hevnen er søt og dødelig.

Likevel......krig eller ikke.....Vi har i alle fall ikke hatt noe jordskjelv i det siste!

Avreisedato 11 januar 2008

2 timers søvn og vekkerklokka på mobilen setter i å "synge." Aadne hopper ut av senga i en fart som om han har forsovet seg til jobb. Jeg har mer problemer med å orientere meg både for tid og sted...avreisedagen er endelig kommet; og trøtt setter jeg beina på det kalde gulvet og kommer meg på badet. Møter Tore (broderen) i gangen. Han er våken og opplagt til å kjøre oss til flyplassen kl. 03.30 om morgenen. Totalt snudd om døgnet etter å ha vært offshore i to uker. Heldigvis ble alt pakket og gjort klart dagen før. Mor og far står opp og sier hade til oss før vi drar. VEIEN ER MÅLET!

Allerede over Tanangerbrua kommer første hinder på turen. Onkel politi blinker så festfyllt med blålysene, og stopper oss.

"Aadne, kos fort kjørte du egentlig?"....."Eg kjørte fartsgrenså akkurat eg!"

" God morgen, kan eg få se førerkortet?"

"Hvor skal dokke henn med all den bagasjen?"

"Skal te Karibia og hente båt og seile den hjem"

"SAKKAN, så kult. God tur, knallbra!"

Så var det ikke så galt å bli stoppet av politiet da, iallefall ikke i Norge. Innsjekkingen på Sola gikk smertefritt og alt er bare stas, helt til vi møtte for ny boording i Frankfurt. Vi hadde prestert å bestille returbillett i mai; over 90 dager som er visumgrensa for turister i USA. Tenkte oss absolutt ikkje om ved billettbestilling; skulle jo ikkje reise heim med fly uansett. (Var bare billigere å kjøpe en tur - retur billett). Det ble kryssforhør om det ene og det andre. At vi hadde klare dokumenter på eierskap av en seilbåt i Karibia var visst ikke av den største interesse; her gjaldt det å få oss inn i USA og like raskt ut igjen. Etter at 3-4 menn hadde stått med faretruende høyt blodtrykk og styrt med det ene og det andre; kom en dame bort og roet ned hele situasjonen. Hun sa vi fint kunne reise, men ville få problemer da vi kom til USA. Ifølge henne var visst immigrasjonsmyndighetene i New York av verste sort. Mennene (med faretruende høgt blodtrykk) slapp oss gjennom under sterk tvil. Et nytt hinder var beseiret.

NEW YORK

Begge sov mer eller mindre hele flyturen. Godt var det; for vi har vært sterkt underernært på søvn over lang tid. USA - here we come..... våkne og opplagt.

Kjente det kribla litt i magen før vi skulle gjennom immigrasjonen. På en stor plakat stod det skrevet " We are the face of our Nation." Hjelp! Hvis de vil at disse snurpete hengehodene skal representere og symbolisere nasjonen; har de jammen ikke mye å være stolt av. Heldigvis fikk vi ikke en av disse. Var faktisk veldig koselig han som skulle "stemple" oss inn i landet. Jeg var overbevist om at det var den lille tyven fra "Alene hjemme - filmene." Han smilte bredt da jeg fortalte jeg var sykepleier, og dessverre var det ingen gulltann! Dette var nok ingen tyv eller kjendis; han var heller ikke på noen måte skremmende. "Welcome to New York Nina... Adne, you have too go in the room over there." Han peker og sendte oss avgårde. Vi ser på hverandre med et spørsmåltegn; hva er det nå som skjer? Jeg går for å hente baggasjen, mens Aadne går til rommet "over there."

Det tar lang tid før Aadne kommer tilbake. Forstod raskt hva det gjaldt. Da Aadne var i USA for å sjekke båten, var alle fingertuppene hans såre og blodige etter å fått edset hull av betongen etter å ha lagt stein i innkjørselen hjemme. Da han nå tok nye fingeravtrykk var de ikke like som før. Det ble en ny runde med forklaringer, skanning, fingeravtrykk og spørsmål. Heldigvis var han/de som hadde "dobbelkontroll" av Aadne, også i godt humør. Han ene smilte og lo og var så fornøyd med drømmejobben han hadde. Hvilke andre steder enn på en flyplass er det så mange sexy jenter liksom??? Aadne kunne ikke annet enn smile, (være enig?!) og takke for at han fikk komme inn i landet.

Dagens lærdom: Bruk skikkelige hansker når en leker med betong....hvis ikke får man stygge sår, det er ekstremt smertefullt; og en får vansker med å komme seg inn i USA!

Blir kjendiser spurt om favorittby, er ofte svaret New York. Vi kan ikke være mer enige. Denne byen kan bare beskrives med et ord: STORT! Det er akkurat som jeg har forestilt meg...bare større, mektigere, mer imponerende og mer sjarmerende. Denne byen har alt og enda mer. Har en først vært i denne byen en gang, blir det garantert ikke den siste. Her suser de gule taxiene i alle retninger, menneskene her er hjelpsomme,hilser og smiler. Selv om det er kaldt, sitter folk ute på benker og koser seg med en kopp kaffi fra Starbucks...og ikke minst; det er ikke filmtriks...det kommer faktisk røyk (ofte mye) fra kommene på gatene.

En føler seg som prinsessen fra filmen - " Eventyr i New York "når jeg går ned 5th Avenue og ser inn i alle de dyre merkebutikkene; og alt som skjer rundt meg. Plutselig står man utenfor en av verdens høyeste bygninger - Empire State Building. Den er på 381 meter, og har lenge vært den høyeste bygningen i verden laget av menneskehender. (Har hørt at Dubai har kommet med et høyere bygg på ca. 2000 feet = dvs. 667 meter!). Det er et utrolig syn å se ut over Downtown og Central Park fra 86. og 102. etasje, som er byens høyeste punkt. Denne utsikten gjør nesten som man glemmer å puste....hadde jeg kommet meg ut i universet; hadde jeg nok besvimt av alle inntrykkene.

Når en først er i New York kan en ikke la være å besøke Frihetsgudinnen, som for mange av oss er noe av det første man forbinder med denne byen. Det skulle også ved dette besøket bli en aldri så liten "kjepper i hjulene," men det var oss selv som stod for kjeppene. Da vi kom ned til havna, så vi en båt skulle til å gå.Vi løp ombord uten å tenke et sekund på å se etter hva båten het, eller hvor den skulle. Da vi glade og fornøyde stod på dekk med kamera i hånden og oppdagen at båten gikk rett forbi, og med god avstand fra gudinnen, forstod vi at noe var galt. Vi fant så ut at vi var på vei til Staten Island. Da vi begynte å se oss rundt i båten, var det plakater og bilder av Staten Island overalt; og ikke et eneste bilde av frihetsgudinnen. "You are sure not the first one" lo en av de ansatte på båten. Vi gikk av på øya og rett på neste båt som gikk tilbake til Manhatten. (Nina fra Mosterøy er vandt med at alle øyer som har ferje har bare en.....og den går der hun vil den skal gå). Her var det bare å prøve igjen.Da vi omsider kom oss på rett båt, var vi glade for å ha tatt turen. Det er kjekt å se "i virkeligheten" hvor stor den egentlig er. Det var også symbolet på "et bedre liv og frihet" for millioner av immigranter som flyktet sjøveien fra krig og fattigdom. Vi er enda ikke helt der at historie alltid interesserer 100%; men det er likevel en del tanker som går gjennom hode når en besøker slike serverdigheter. Da vi kom over til Ellis Island, ble vi likevel en historieinnsprøyting mer interesserte... Vi har alle hørt om frihetsgudinnen, men har alle hørt om denne øya; og i tillegg vet hva den er kjent for? Her foregikk registreringen av 15 millioner innvandrere som var på jakt etter et bedre liv. Kan ikke i våre villeste fantasier se for oss alle disse menneskene komme til og fra denne lille øya, men det var spennende og interessant. Følte oss helt "voksne" der vi gikk rundt å slukte til oss informasjon fra fortiden. Absolutt 2 øyer som er kjekke å få med seg hvis en har noen dager i New York.

Etter å ha fått handlet inn en ekstra laptop, seilklær, stormanker, satelittelefon, sjøkart, diverse sikkerhetsutstyr, walkitalkis, sydvest og crocs; var det bare propellen som manglet av innkjøp før Karibia. Vi hadde bestilt propellen fra et firma som befinner seg på Rhode Island nord for New York. De skulle egentlig sende den til hotellet, men grunnet betalingsproblemer via nettet; valgte vi selv å hente den. Leide oss bil og kjørte opp. Det var en knallfin roadtrip, som også annbefales på det sterkeste. Her fikk vi sett en helt annen side av staten New York. Alt fra "trailerparks" til koselige store villahus med gyngestol på verandaen....akkurat som på film. Ca. 2 timers kjøretur fra Manhatten kom snøen. Flott og se de store hvitkledde slettene, og alle trærne med sine snøkåper på. Rart å tenke på at dagen etter vil vi sitte i solsteik med palmer og bølgesus....

ARBEIDSLEIR PÅ VIRGIN GORDA

Vi kom helt fra Norge og ned til de Britiske Jomfruøyene med 120 kg bagasje og kun betalt 25 dollar i overvekt. Fantastisk! Kan ikke fatte at det snart har gått en uke siden vi kom til Karibia. Tiden flyr når en skal klargjøre en båt for seilas. Jeg hadde aldri sett båten annet enn på noen bilder, og var veldig spent på min type adopsjon av baby. Her skulle jeg knytte mine første bånd med mitt hjem for 2008, og ikke minst bli trygg på denne flytende baljen som i teorien skal bringe oss trygt rundt i Karibia og hjem.

Førsteinntrykket var veldig positivt. Andre inntrykket var at båten trengte et totalt ansiktsløft; eller retter sagt en god skrubb. Vi gikk rett i den lokale matbutikken og hamstret inn utallige typer vaskemidler, svamper og kluter. Her var det bare å komme igang. Aadne har i 5-6 dager stått og gnikket, pusset og polert båten utvendig. Propellen er skiftet og noen smålekasjer er tettet. Jeg har stått for innvendig skrubb og lagt på ny teakolje utvendig. Stakkars Nidne, hun var jo totalt dehydrert. Etter 3 lag med olje, kunne vi såvidt se forandring; her må det minst 7 lag til! Startbatteriet og de 2 husbatteiene var også uten livstegn; og fikk en verdig begravelse. Vi fikk kjøpt inn nye; og ved montering av disse skjedde det som absolutt ikke skal skje. Vet ikke om jeg vil unnskylde Aadne for dette; men stakkar....han er så flau. Han har prestert og ødelagt "sikringskapet" i båten ved å gjøre noe som egentlig bare Nina kunne gjort; nemlig kortsluttet omformeren. Det koste oss 8000kr og vi må venta på BVI for å få en ny tilsendt fra Frankrike. Det er så komisk at en kan ikke annet enn å le...får iallefall ikke mer strøm av av å sutre og grine. Det er så fint her oppe i nord av Karibia, at vi skal fint klare å være her lengre enn først planlagt. Været har også vært ustabilt, så vi må uansett vente til fredag / lørdag for å ta et 20 timers seilas til St. Martin.

Båten er nå sjøsatt og flytet som bare det. Hadde et friskt seilas fra Virgin Gorda til Tortola. Trives godt ombord og koser oss en hel haug. Dette er absolutt å annbefale. Det eneste store minuset nå er at vi mangler oss dingi (jolle). Det er helt nødvendig når man seiler her nede. Må likevel vente til vi kommer til St. Martin; hvor de er flere tusen kroner billigere. Her i nord kreler det også av amerikanere med litt forhøya kolesterolnivå, på enn snittsalder av 60 vintre. Vi var forberedt på dette, så det går veldig fint. Blir nok litt mer ungdommelig mer sør vi kommer, men det er jo absolutt ikke noe backpackersted. Blir fantastisk kjekt med ungdommelig besøk fra Norge. Vi glede oss te dere kommer jente og gutter!!!!

Øla koster 15 kr på pub, og 5 kr i butikken!!!!!!

Kos dere en hel haug i hjemlandet, så skal vi holde de interesserte så oppdatert som mulig via hjemmesiden. Vi har aldri laget hjemmeside før, så tar litt tid dette her, men det kommer seg litt etter litt. Nettet er også utrolig tregt her nede, og vi har ikke telefondekning så langt.

Piratklemmer fra hu Nina (skribent) & han Aadne

Januargratulasjoner til Vivel, Eirik, Marika, Per Jarle, Joar, Raymond, Åge, Tor Gisle, Ellen, diverse arbeidskolleger; og ellers alle vi måtte ha glemt. Håper hver og en av dere blir feiret kongelig.