Eventyreren Cecilie Skog sa i et intervju hvor hun ble spurt hva det verste med å være på tur er: "Jeg tror det må være å stå opp om morgenen, når det er minus 50 grader i teltet og fullt av rim på innsiden. Å få snø ned i nakken midt på natten, når jeg må opp for å tisse og å måtte børste is av undertøyet før vi slår telt om kvelden, det blir aldri behagelig. "

Hvorfor finnes det slike ildsjeler som klatrer opp på verdens høyeste fjelltopper og krysser polene som om det var like enkelt som å gå en spasertur i byparken? Jeg liker det absolutt ikke. Her sitter jeg med to lag ulltøy, fleece og seilklær. Jeg har på meg ullhue, votter og verdens beste ullsokker fra Svalbard. Seilklærna er lukket igjen rundt meg med alle finessene som er sydd på for best comfort og varmebeskyttelse. Likevel fryser jeg. Tennene jobber iherdig med en slags totaksang; men hopper over et slag med jevne mellomrom for at jeg skal få trekke pusten. Befinnelsested er midt i utgangen av den Engelske kanal. Aadne har lagt hele legeme godt under dyna som jeg for 15 minutt siden varmet opp for han. Klokka viser 01.00, og jeg vet allerede dette blir en lang nattevakt med mye båttrafikk og nordavinden rett i tryne. Har lyst å si det er kaldt og vått, men når jeg leser slike intervjuer er det bare å tie stille...og "nyte" disse egentlig varme øyeblikkene. Iallefall i forhold til kryssing av nordpolen. Som Aadne sa så "forståelselsfullt" da han vekket meg midt på natta: du vil ha glemt det om 10 år! Jeg stiller meg heller et hvorfor. Hvorfor Nina?

Azorene til fastlandet: Azorene må for oss være et av høydepunktene på denne turen. Mye på grunn av hvor flotte disse øyene er, men også den gode maten, det sosiale og besøk hjemmefra hadde stor betydning. Stein og Helga fra båten Bifall hjalp oss med fortøyningene, og lørdag 5 juli satte vi kurs mot La Coruna - Spania. Dette er et seilas på ca. 860 nautiske mil, så vi reknet en uke. Vår siste etappe på Atlanterhavet ble ikke like kjekk som den første. Jeg tror mye stod på innstillingen vår. Vi ville til Spania, og vi ville det nå! De første dagene var det lite vind, så motoren durte og gikk. På grunn av at vi fikk for det meste vinden rett bakfra, gjorde dette til at båten rullet voldsomt døgnet rundt. Da vi endelig etter noen dager kunne sette seil, fikk vi plutselig problemer med motoren. Det tok lengre og lengre tid før vi fikk start på den. Samme hvor mange fine eller "ord som ikke står i ordboka" ble sagt, hjalp det lite. To døgn før landkjenning valgte vi derfor å ha motoren igang hele tiden til vi var fremme. (Takk for ørepropper og musikk). Ønsket ikke å risikere at vi ikke hadde motor helt inn til land. Hørt om de som ble tauet inn og måtte betale 15000kr; noe som ikke egner seg for vårt budsjett akkurat nå. Vi (dvs. Aadne) brukte liten tid på å finne ut av hva problemet kunne være, da det er vanskelig å mekke i rullete sjø. Han trodde likevel det var noe galt med startmotoren, mens jeg fortsatt er overbevist om at Nidne er sur for å måtte flytte til så kalde strøk etter et 5 år gammelt liv i tropene:-)

Det meste av turen over hadde vi fint vær, men merket stor forskjell fra nattetemperaturen nå, og fra Karibien til Azorene. Aadne lurte veldig på hvordan det skal ende. Han som har gått med t-skjorte året rundt hele sitt liv, tar nå på seg tykke ullgensere. Etter 7 døgn kunne vi legge til havn i den koselige byen La Coruna. Vi er ferdig med Atlanteren; en god og spennende opplevelse vi nok aldri vil glemme.

La Coruna - Spania: Ylva og Jonas stod klar på kaien og tok imot oss. De hadde kommet inn kvelden før, og lå nå på samme brygge som vi ble tildelt plass. Det ble et gledelig gjensyn, selvfølgelig feiret med en ankerpils i cockpit. Vi hadde hørt fra andre at dette var en koselig liten by; og det var den - men mye større enn hva vi forestilte oss. Her var det jo både shoppingsentre, resturanter og puber på rekke og rad, og ganske store handlegater. En annen ting vi la merke til, var hvor lett innsjekkingen var. Har hørt så mange klage på Karibien, men vi har aldri helt forstått hvorfor før nå. Det som til vanlig kunne ta både en og to timer der nede (to dager på det verste), tok nå fem minutt! Så var det godt å komme til Europa igjen da. Alt er jo så enkelt og tilrettelagt. Dagene ble brukt til å kose oss med god mat og drikke. Tre til fire svensker og to nordmenn utgjorde et festlig lag flere kvelder på rad. Fikk også vasket klær og skrubbet båten. Jonas og Aadne prøvde å finne ut hva som kunne være problemet med motoren, men ble aldri noe klokere. Den sviver jo enda så her gjelder det bare å følge det Jonas sier: "don`t fix what ain`t broken!" (Et uttrykk som er veldig vanlig blant amerikanske seilere).

Kunne godt tenkt oss å være i dette landet flere uker, men tiden sier nei. Fikk en (nesten) ok værmelding for seilaset til Frankrike, så klarte å komme oss avgårde med håp om at motoren var i godlaget.

Biscaya: De fleste har hørt om den beryktede Biscayabukta. Vi skulle i utgangspunktet ikke der, så har derfor ikke tenkt noe særlig over det. Grunnen for at Biscaya er så beryktet er at været er så uforutsigbart. Foregår det en kuling eller storm ute i Atlanteren kan dette føre til en veldig ubereinelig og "stygg" sjø i denne bukta. Det kan også være vanskelig å varsle stormer som kommer i superfart grunnet store lavtrykk utenfor Portugal. Da vi valgte å krysse hang det et stort høytrykk over Azorene og videre inn i Biscaya. Likevel fikk vi en ganske ruskete start med ca. 2 - 2.5 meter krappe bølger, 25kn motvind og motstrøm. Brukte 10 timer på 25 nm. Har aldri gått så seint noen gang, men var jo en opplevelse det og. Dagen etter roet sjøen seg og vi kom oss nordover sakte med sikkert. 4 delfiner hilste på, det samme gjorde mange trålere og fiskebåter.

Vi hadde en fin tur over til Frankrike, men forstår godt hvorfor dette stedet er så kjent. Er det meldt kuling bør en bli i havn, eller så har man bare seg selv å takke for motgangen som måtte oppstå:-)

Camaret sur Mer - Frankrike: Nidne`s hjemland. En helt grei liten by, med en god havn å ligge i. Ikke så god plass nå i høysesongen, så la oss utpå en stor, gammel stålbåt. Kjekt å se hvordan tidevannet fungerer. Har aldri sett en slik forskjell før; og var glad vi lå til en flytebrygge. Det som ikke var like kjekt, var kulden. Her spradet folk rundt i sommerklær, mens jeg var redd for å fryse på meg lungebetennelse og andre ukvemheter. Så kom noen svake minner frem, dette er jo en typisk norsk sommer! Vi går i sommerklær på dagtid, og så sitter vi ute og fryser med fleecejakker og pledd...for kan jo ikke sitte inne fine sommerkvelder:-) Herlig. Savnet plutselig Norge, og sommeren hjemme. Det er liksom noe eget. Reker og jordbær i gode venners lag, med sommermusikk i cd`spilleren og vennegjeng som spiller vollyball til langt på kveld. Et lite stikk av min første hjemlengsel, og det førte til jakt på jordbær. Etter å ha spist opp tre korger med gode bær, gikk tankene raskt igjen over på hvor flott det er å være på tur.

Ellers er jo det franske kjøkkenet verdensberømt, og det fikk vi oppleve smaken på her. Fantastisk sjømat; spesielt blåskjell i fløtesaus med jordbær som dessert - LYKKE! Like lykkelig ble jeg dermed ikke da jeg skulle imponere flere menn som stod å så på mens jeg skulle opp i stålbåten. I teorien var planen å gjøre et elegant hopp med det ene benet, noe som endte med at dongribuksa raknet så stor bakdelen var...og den nærmeste elegansen de fikk sett var trusa jeg hadde på!!!! Håper de selger XXL bukser i Irland (Herved døpt om til x-tra x-tra lekker - bukser)....

Frankrike til Irland: Hvis vi skal nå hjem til midten av august; er det bare å komme seg videre nordover. Det var den sprøeste sjøen vi har sett da vi gikk fra Camaret. Den kokte, Nidne stampet i motsjø, men GPS`en viste likevel 8 knop! Fine ting når tidevannet er på vår "side." Fikk i tillegg sett en hai svømme lang båten; så syns det var en veldig god start på denne etappen. Deretter satte kulden inn, nordavinden stod på rett i tryne, og jeg fikk totalt frost i meg. Endte til slutt med at jeg gikk ned i senga og la meg fullt påkledd + to dyner oppå. Etter godt to timer var jeg varm igjen, men da var det jo min tur til å holde vakt. Likevel er det merkelige greier når en synes ting går litt seint, man er kald og trøtt - dukker det ofte opp noe uventet som gjør alt verdt det. Denne gangen var det igjen delfiner som fikk humøret vårt til å stige mange hakk. Har ikke tall på hvor mange det var, men 100 er nok ikke en overdrivelse. De befant seg rundt hele båten, og langt utover. Det var også mange fugler, så de stakkars fiskene ble overrasket med luft - og sjøanngrep samtidig. Det tok oss 2 og et halvt døgn å komme til Irland. Det siste hadde vi en fantastisk seilvind og gikk 6 knop i snitt. Kom til havn i Irland i går den 23.juli. Kinsale er en utrolig liten og koselig by. Ligger nå longside med seks festlige engelskmenn, det blåser kuling ute og det uler i mastene, mens vi drikker kakao:-) Det er lite som minner om sommer akkurat nå, men været er så skiftene at jeg tror nok vi får sett mer sol etterhvert. I morgen satser vi på å seile videre til Dublin, som nok vil ta oss et lite døgn. Gleder oss veldig til den byen, og til besøk av Trygve som skal hjelpe oss gjennom slusene i Skottland. Velkommen ombord:-)

Samme hva vi gjør i livet vil det med jevne mellomrom stilles et "hvorfor," selv om handlingene er helt frivillige. Vi gidder ikke stille de store spørsmålene om hva vi gjør på denne kloden, hvorfor er ikke sola grønn istede for gul osv. Vil nok derimot alltid lure på våre egne handlinger i livet. Hvorfor gjør vi akkurat som vi gjør?. Vi kunne jo valgt helt annerledes. Eller kunne vi egentlig det? Samme hvor tøff eller "pyser" vi er. Samme hvilken motgang og medgang livet bringer; eller vi bringer oss selv....utfordringer må alle ha. Det kommer vel bare ann på hvilken skala man velger:-)

Kuldeklimatiseringen er på god vei, og vi er nok godt rustet for håndtering av en småsur høst i Norge. Heldigvis er vi ikke i nærheten av å børste rim av undertøyet, eller få snø i nakken når vi skal på do. Står stor respekt av det Cecilie og andre eventyrere gjør. La henne klatre og slite så mye hun orker, så vi kan sette oss godt ned i godstolen med en kopp kakao og et varmt pledd; mens det knitrer i vedovnen og vi kan kose oss med lesestoff om alle eventyrene.

Klem fra Nina & Aadne in Irland